Teddybjørner og springbrett i andrespråkslæringen
Bruk av formularisk språk, eller faste språklige sekvenser og flerordsuttrykk, i andrespråkslæring er et velkjent og veldokumentert fenomen. Men hva er egentlig et formular, og hvilken rolle spiller…
Author: sprakprat
Elevar som sosiolingvistiske forskarar
Mykje av intensjonen med den nye læreplanen LK20 går på å gje elevane overføring av kunnskap frå eitt domene til eit anna. I denne språkpraten viser eg kor…
Dyrere og dyrere og ei jente som ikke er flinkere enn seg sjøl
Mange norske adjektiv oppviser tre grader, for eksempel dyr ‒ dyrere ‒ dyrest. Disse bøyingsformene kaller vi positiv, komparativ og superlativ. Dette er ganske elementær grammatikk. Men har…
Skynamn – ei forteljing om fantasi, poesi og vitskap
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du…
Dialekt på busstur
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om…
Lærarspråk i norsk som andrespråk når nynorsk er opplæringsspråket
Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i un…
Skadet skrift – om misbruk av runer
Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved be…
Historien om det kontrafaktiske sjakkspråket – fra russisk til norsk
Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens…
Kva er ei preike?
Det er eit vanskelegare spørsmål enn det ser ut til. Det er lettare å svara på kva ei preike bør vera, eller kva faglitteraturen seier. Men kva er…
Å be eller to be? – språklige fallgruver
Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs.…
Fra skip til superhelt
Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord…
Tall i rommet
Mange tenker kanskje at matematikk og metaforer står så langt fra hverandre i presisjon og funksjon som det er mulig. Men slik er det slett ikke for oss…
Å konstruere «dei andre» språkleg – fordommar om språkkontakt
Denne språkpraten viser gjennom eit døme korleis norsk språkvitskap har vore ideologisk vridd og derfor direkte fordomsfull. Det skal handle om språkkontakten mellom norsk og samisk og konstruksjonen…
Gamle nordiske personnamn og oppkallingsskikkar
Kva slags namn hadde me i Norden i jernalder og vikingtid, og kva rekna ein for oppkalling på denne tida? Her får du ei kort innføring i ein…
Bestemmer flertallet?
Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål…
«Noko gammalt, noko nytt …»
Om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har…
Halvemål – et pust i sivet?
I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir utta…
«Lille jeg» i klimadebatten
Hva mener vi nordmenn når vi sier at vi bør alle bidra til å redusere klimaendringene? Er det slik at alle monner drar, eller faller vi lett tilbake…
Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?
Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom «u» og «y», for eksempel i ordene sur og syr. Det er…
Flygelause fuglar og beiske bær – ei innføring i elementær kategoriseringsteori
Kva har strutsar, tomatar og adoptivmødrer til felles? Dei fortel oss noko om korleis me kategoriserer verda omkring oss. I denne språkpraten tek eg ein nærare titt på…
Teikn-til-tale skapar tryggleik og inkludering i barnehagen
Tradisjonelt har kommunikasjon med teiknstøtte (teikn-til-tale) blitt brukt til ungar med forseinka eller lite utvikla språk. No bruker over halvparten av barnehagane i Hordaland (del av fylket Vestl…
Poesi på norsk tegnspråk
Kan man rime på tegnspråk? I denne språkpraten skal vi se nærmere på et poetisk virkemiddel i tegnspråk som kalles håndformrim. Gjentakelse av bestemte håndbevegelser eller håndformer kan…
Lese og tolke – men først se: Om arbeid med runeinnskrifter
Når det dukker opp et runefunn, starter den grundige prosessen med å undersøke innskriften. Målet er å identifisere runetegnene, lese og tyde teksten og si noe om dens…
Når metaforar døyr – og vaknar til liv att
Språket vårt er fullt av døde metaforar som ein gong var levande: kreative, assosiasjonsrike ord og uttrykk som tilførte språket noko nytt – heilt til dei blei brukt…