Er bruk av hunkjønnsbøying «breit»?
Er du en av de som sier en bok eller ei bok? Kanskje bytter du litt på hva du sier, uten å tenke noe særlig over når du…
Tag: Grammatikk
Likt og ulikt i norrønt og i moderne norsk
I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på…
Setningsledd – byggeklossene i setningene
Du tror kanskje at det er ordene som er byggeklossene i setninger. Men det stemmer egentlig ikke. Det er det nemlig setningsleddene som er. Denne språkpraten handler om…
Hva har biler og forvirring til felles? Om ordklasser og inndeling av ord
Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og…
Kvifor må vi lære denne grammatikken? Det er så vanskeleg!
Dette hjartesukket høyrer vi ofte i framandspråksklasserommet. Det lette svaret er «fordi eg seier det», men veldig pedagogisk er det ikkje, akkurat. Så korleis kan vi språklærarar forklare…
Ledd, setningar og kommareglar – kva er samanhengen?
I denne språkpraten skal me sjå nærare på kva setningsledd er, og kva som er samanhengen mellom setningsledd og bruk av komma. Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i…
Utforskande arbeid med grammatikk
Kva skjer når ein let lærarstudentar bryne seg på grammatikkoppgåver berre med utgangspunkt i sin eigen språklege intuisjon? Vi undersøkte! Av Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidakt…
De – en kjønnsnøytral utfordrer til hen?
Mens det kjønnsnøytrale pronomenet hen nå har blitt tatt inn i norske ordbøker, er situasjonen fortsatt uavklart for pronomenet de, som er et kjønnsnøytralt alternativ til hen, han…
Hen – vårt korte og kontroversielle kjønnsnøytrale pronomen
Man kan ikke se tilbake på språkåret 2022 uten å stoppe opp ved 16. juni: dagen da det kjønnsnøytrale pronomenet hen offisielt ble tatt inn i norske ordbøker.…
Menneskets språkevne er vår superkraft!
Menneskets språkevne er vår mest unikt menneskelige egenskap. Alle språk er uttrykk for det å være menneske i verden, og bor i akkurat samme slags hjerne. Derfor har…
Dyrere og dyrere og ei jente som ikke er flinkere enn seg sjøl
Mange norske adjektiv oppviser tre grader, for eksempel dyr ‒ dyrere ‒ dyrest. Disse bøyingsformene kaller vi positiv, komparativ og superlativ. Dette er ganske elementær grammatikk. Men har…
Historien om det kontrafaktiske sjakkspråket – fra russisk til norsk
Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens…
Hvor kommer grammatikken fra?
Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe…
Evig eies kun det uavhendelige (eller: eier du egentlig foten din?)
Hvor mange måter kan man egentlig eie noe på? Man skulle kanskje tro det bare var én – enten eier man noe, eller så gjør man det ikke.…
Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk
Bruken av kjønnsnøytrale pronomen er svært begrenset i norsk sammenlignet med svensk og engelsk. Hvilke konkrete bruksforskjeller finnes egentlig mellom de tre språkene, og hva synes norske, svenske…