Tag: Ordhistorie
sprakprat , June 2nd, 2022
Hva har forhåndsregel og muskedunder til felles? Jo, begge er eksempler på folkeetymologier, altså det at et sjeldent eller fremmed ord endrer seg påvirket av andre og mer…
sprakprat , February 3rd, 2022
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du…
sprakprat , April 1st, 2021
Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord…
sprakprat , October 23rd, 2020
Kva slags namn hadde me i Norden i jernalder og vikingtid, og kva rekna ein for oppkalling på denne tida? Her får du ei kort innføring i ein…
sprakprat , September 24th, 2020
Om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har…
sprakprat , September 3rd, 2020
I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir utta…
sprakprat , December 20th, 2019
Språket vårt er fullt av døde metaforar som ein gong var levande: kreative, assosiasjonsrike ord og uttrykk som tilførte språket noko nytt – heilt til dei blei brukt…
sprakprat , November 27th, 2019
For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten…
sprakprat , August 16th, 2019
Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe…