När sa du senast någonting på lågtyska?
Om du talar ett nordiskt språk, så är oddsen höga att du har yttrat ett lågtyskt ord under de senaste tio minuterna (och läst två till i den…
Tag: Ordhistorie
Hvor kommer alle ordene fra?
Sier du at noe er funny og bruker fredagskvelden til å chille? Eller er du en sånn som irriterer deg over alle de engelske ordene som popper opp…
Folkeetymologier – små folkeeventyr om ord
Hva har forhåndsregel og muskedunder til felles? Jo, begge er eksempler på folkeetymologier, altså det at et sjeldent eller fremmed ord endrer seg påvirket av andre og mer…
Skynamn – ei forteljing om fantasi, poesi og vitskap
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du…
Fra skip til superhelt
Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord…
Gamle nordiske personnamn og oppkallingsskikkar
Kva slags namn hadde me i Norden i jernalder og vikingtid, og kva rekna ein for oppkalling på denne tida? Her får du ei kort innføring i ein…
«Noko gammalt, noko nytt …»
Om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har…
Halvemål – et pust i sivet?
I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir utta…
Når metaforar døyr – og vaknar til liv att
Språket vårt er fullt av døde metaforar som ein gong var levande: kreative, assosiasjonsrike ord og uttrykk som tilførte språket noko nytt – heilt til dei blei brukt…
Kålrabiprat
For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten…
Hvor kommer grammatikken fra?
Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe…